Latin-Amerika, nå!

  av Anna Sødal og Håkon Tveit

Waste Land

Latin-Amerika opplever spennende tider. Fra Rio Grande til Kapp Horn myldrer det med friske filmskapere, og stadig flere nytenkende politikere dukker opp og blir statsledere. I år belyser BIFF endringer i latinamerikansk politikk ved å tilby det ypperste fra en av verdens mest spennende filmregioner.

Ingen definisjoner av Latin-Amerika er vanntette. Snarere pleier de fleste forsøk å være et sammensurium av språklige, kulturelle, geografiske og til og med økonomiske definisjoner. Vi inkluderer i denne sammenheng alle land i Amerika der spansk eller portugisisk er offisielle språk, samt de franskspråklige delene av Karibien. Vårt latinamerikanske program består derfor av filmer om- og fra Mexico, Haiti, Cuba, Peru, Colombia, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Paraguay, Brasil, Uruguay og Argentina.
 

TREKNIV I SMEDENS HJEM
 

Film fra før

Lumière-brødrene tok strake veien over Atlanteren i 1896 for å spre sin nyvinning film i Latin-Amerika. Etter noen tiår hadde de største økonomiene Mexico, Brasil og Argentina etablert sterke filmindustrier, og spesielt Mexico hadde en gullalder på 1940-tallet. Med Den cubanske revolusjonens satsning på film, sluttet den karibiske øyen seg på tross av sin beskjedne størrelse til ledertrioen.

Revolusjonen ga til USAs ergrelse gjenklang i hele Latin-Amerika, og på 60-tallet opplevde man en voldsom blomstring av det som ble kalt Ny latinamerikansk film. Snarere enn en homogen bevegelse var dette en polyfoni av ulike nyskapende stemmer i vidt forskjellige sammenhenger, der fellesnevneren var friske uttrykk og politisk engasjement knyttet til urettferdighet i samfunnet. Filmskaperne lot seg inspirere både av italiensk neorealisme og fransk nybølge, men skapte nye uttrykk som ble formulert i manifester som ”Mot en tredje filmtradisjon” og ”For en ufullstendig film”. Filmene fikk plass på de mange nye filmfestivalene som blomstret opp verden over. 70- og 80-tallet ble derimot en formidabel nedtur, da diktaturer kvelte kunst og fikk venstreorienterte til å forsvinne over en lav sko.
 

Ny tid, ny giv

Nyliberalismens 90-tall førte med seg Hollywoods oppmerksomhet på latinamerikanske filmskapere. Der diktaturer hadde presset kunstnere ut i politisk eksil, trakk nå penger etablerte navn som meksikanske Guillermo del Toro og Alejandro González Iñárritu over grensen i nord. Samtidig har spesielt europeiske selskaper sett verdien av å finansiere kvalitetsfilm i Latin-Amerika for å tiltrekke seg arthauspublikummet her hjemme. Dessuten har den teknologiske utviklingen ført til en demokratisering av filmmediet som latinamerikanerne har omfavnet til fulle. Nå ser vi igjen en tendens til nye, spennende filmuttrykk som skildrer utfordringene dagens Latin-Amerika står overfor.


REVOLUCIÓN
 

Argentina er i så måte prakteksemplet: Parallelt med den største økonomiske krisen landet har opplevd, tok argentinsk film festivalverdenen med storm. Lut lei av pompøse fortellinger og belærende dialog tydde filmskapere til små, personlige og realistiske historier fra samtiden. I en tid der presidenten Carlos Menem og Det internasjonale pengefondet hadde rasert den offentlige infrastrukturen, var Argentina rundt årtusenskiftet et land som skrek etter filmfortellinger. Og med små budsjetter, amatørskuespillere og god dugnadsånd gjøv nyutdannede ungdommer løs på saken. Sekstitallshelter som Fernando Solanas (SMELTEOVNENS TIME, 1969) hadde kjempet gjennom en ny lov som ga støttehjul i form av nyetablerte filmskoler og statlig finansiering. Disse opererte nå i samspill med øynene rettet mot utenlandske institusjoner og selskaper for investering.

Mye av det som har skjedd i filmmiljøet i Argentina, har også foregått i andre latinamerikanske land de senere årene. Den generelle fremveksten av uavhengig film i regionen har sammenheng med nye filmskoler, økt statlig støtte og samproduksjon med europeiske institusjoner. På norske kinoer har dette brakt oss store filmopplevelser som ALAMAR fra Mexico, DJEVELENS TREKKSPILL fra Colombia, LA NANA fra Chile, FAUSTAS PERLER fra Peru og GIGANTE fra Uruguay.
 

The Usual Suspects

Et av Latin-Amerikas filmlokomotiv, Mexico, feirer i år hundreårsjubileet for sin revolusjon. Dette markerer Mexico – og BIFF – med et fyrverkeri av en collage i segmentfilmen REVOLUCIÓN, hvor ti av de fremste filmskaperne viser at revolusjon anno 2010 betyr desillusjon, nostalgi og vold. Den fremste meksikanske regissøren av dem alle, Iñárritu, er derimot representert med sin spanske BIUTIFUL, som er et ypperlig eksempel på at meksikanere kan lage medrivende film også utenfor hjemlandet.

De ledende figurene i den (nye) argentinske nybølgen har nå bitt seg fast som etablerte navn, og BIFF presenterer i år aktuelle filmer fra pionerene Daniel Burman (TO SØSKEN), Diego Lerman (DET USYNLIGE ØYET) og Pablo Trapero (CARANCHO), i tillegg til å vise vakre og tankevekkende LA BOYITA, av en ny sterk og følsom stemme: Julia Solomonoff. Utvalget vårt reflekterer kompleksiteten både i argentinsk film og argentinsk virkelighet. Solomonoff representerer en ny generasjon kvinner i landets filmmiljø, ledet an av kunstneriske stjerner som Lucrecia Martel og produsenten Lita Stantic. Dette står i kontrast til latinamerikansk film generelt, som har vært uhyre mannsdominert, men tidene endres nå sakte.

La Boyita


Norske filmentusiasters bilde av Brasil er preget av ultravoldelige, spektakulære favelafilmer som CITY OF GOD og TROPA DE ELITE. BIFFs innfallsvinkel er diametralt motsatt. I år viser vi to dokumentarfilmer som gjenspeiler ulike aspekter ved det brasilianske samfunnet. I WASTE LAND samarbeider den verdenskjente brasilianske kunstneren Vik Muniz med bossplukkere på verdens største søppelfylling i Rio, og viser det viktige resirkuleringsarbeidet de gjør. Et helt annet sted i landet beskriver regissøren av TROPA DE ELITE, José Padilha, europeiske sosialantropologers overgrep mot Yanomamifolket i Amazonas.
 

Mindre land, mektige filmer

De store latinamerikanske filmnasjonene er fortsatt i sterk konkurranse med giganten i nord. Samtidig overskygger de ofte produksjoner fra sine mindre naboland. Et eksempel på kreativitet utenfor lederkvartetten, er den bolivianske filmen SONE SØR av Juan Carlos Valdivia, som vises under årets festival. I et land som slår de fleste rekorder når det gjelder statskupp, har politisk ustabilitet vært et gjennomgående bakteppe i den nasjonale filmproduksjonen. Nå som de for første gang i historien har en aymara-indianer som president, foregår det store sosiale omveltninger i landet, noe regissør Valdivia belyser i sin nyeste film. Men det var spesielt filmens form – et roterende kamera som fanger opp dagligdagse episoder i et overklassehjem – som vakte oppsikt under årets Sundance-festival.

Politiske og sosiale endringer skjer også i andre land på kontinentet. For eksempel er Uruguay et lite land som de siste årene har gjort seg bemerket med flere filmperler. Uruguayanske VIDÅPNE ØYNE byr på en politisk og poetisk reise gjennom en rekke søramerikanske land, og analyserer blant annet brasilianske bønders utfordringer i møte med soyaindustrien. Filmen tar også opp andre utfordringer som er forårsaket av inngrep utenfra, problemstillinger også Norge er en sentral del av.


Evo Morales i filmen Vidåpne øyne
 

Nabolandet Paraguay har langt mindre å vise til, ettersom PARAGUAYANSK HENGEKØYE, som BIFF presenterte i forfjor, utgjør halvparten av landets filmer på 35mm siden 70-tallet. Unge generasjoner slår seg likevel opp også her, og Renate Costas oppgjør med det siste diktaturets undertrykkelse av homofile i TREKNIV I SMEDENS HJEM vitner om både engasjement og talent. Fransk- og kreolskspråklige Haiti er også representert på årets program. MOLOCH TROPICAL er et visuelt vakkert undergangsdrama fra et diktaturs siste dager, regissert av Raoul Peck, som tidligere har vært landets kulturminister. Fra Peru sprer COOKING UP DREAMS matglede.
 

On the Outside Looking In

Årets program inneholder også blikk utenfra på Latin-Amerika. Den kontroversielle amerikanske regissøren Oliver Stone presenterer en egen tilnærming i dokumentarfilmen SOUTH OF THE BORDER. Tittelen viser til den tradisjonelt nedlatende holdningen USA har til sin ”bakgård”, men Stone avslører at den nye skolen av latinamerikanske politikere har langt mer å fare med enn det offentligheten i USA vil vedkjenne.

BOGOTÁ CHANGE handler om en tiårsperiode med store omveltninger i den colombianske hovedstaden, og er regissert av dansken Anders Møl Dalsgaard. Filmen viser hvordan de to visjonære politikerne, Antanas Mockus og Enrique Peñalosa, forvandlet millionbyen fra et kaotisk voldshelvete til en velfungerende moderne metropol. BIFF har invitert begge to til Skandinavia for å belære oss bergensere både om byutvikling og demokratisk deltakelse. Også WASTE LAND handler om urbanisme, og er skapt av britiske Lucy Walker.


Bogotá Change
 

Film i flertall

Filmene vi viser under årets BIFF speiler de ulike kulturene og samfunnene i Latin-Amerika, både gjennom fiksjon og dokumentarfilm. Programmet uttrykker et kreativt mangfold, både foran og bak kamera. Det kan virke som en umulig oppgave å oppsummere et kontinent og en tilhørende filmtradisjon, men som den brasilianske filmskaperen Walter Salles (MOTORSYKKELDAGBØKENE) poengterer er filmene i dag ”as harsh and essential in their form and content as the films made by the generations of the 60’s and 70’s.” Latinamerikansk film er fortsatt i høyeste grad samfunnsbevisst og samfunnskritisk. I tillegg til å analysere dagens situasjon, behandles også de mange arrene og uløste knutene etter de siste militærdiktaturene på 70- og 80-tallet, i den latinamerikanske samtidsfilmen.

Det er også viktig å snakke om latinamerikansk film i flertall. For som Salles påpeker: ”There are cinemas; made of sometimes contradictory currents that often collide, yet come together in a desire to portray our realities in an urgent and visceral manner.” Dagens filmer er i dialog med både regionale og nasjonale filmtradisjoner, i en rekke komplekse samfunn som fortsatt utforsker identitetsspørsmål på ulike plan. Og selv om filmskaperne fortsatt møter flaskehalser både når det gjelder produksjon og distribusjon, er det overraskende mange filmer fra denne delen av verden som når kinolerretet verden over. Velkommen til en reise gjennom dagens Latin-Amerika på BIFF!


COOKING UP DREAMS

2000 · 2001 · 2002 · 2003 · 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012
Address: Georgernes verft 12, NO-5011 Bergen, Norway · www.biff.no · Org.nr / VAT: 980 555 704 · Klapp Media