| Dato | Tid | Sted | Billetter |
|---|---|---|---|
| 21. okt | 12:45 |  |
|
| 22. okt | 13:45 | |
|
| 26. okt | 15:00 | |
Gi din vurdering til denne filmen ved
å klikke på stjernene over.
Logg inn for å lagre denne filmen i din egen filmliste
30 andre skal se denne filmen, 3 anbefaler.
You need to upgrade your Flash Player to view this content. Download here...
Jeg husker det som det var i går
Sammen med Bergman, Angelopoulos og Tarkovskij var Federico Fellini lenge den regissøren hvis navn i størst grad var synonymt med klisjébildet av begrepet 'filmklubbfilm', og selv den dag i dag står han støtt som selve innebegrepet på europeisk filmkunst. Regissørens imponerende filmografi teller blant annet titler som LA DOLCE VITA, 8 1/2, SATYRICON og ROMA, men når Bergen filmklubbs femtiårsjubileum skal markeres er AMARCORD det åpenbare valget.
AMARCORD er basert på selvbiografiske erindringer fra regissørens barndom i den italienske byen Rimini på 30-tallet, med alt det innebærer av små familiekrangler og internasjonal storpolitikk. Men Fellini hever likevel sine erindringer opp på et annet nivå; som i så mange av hans filmer forvandles sentimentale minner og banale karakterer til hverdagsmytologi i det regissøren forflytter dem opp på det store lerretet.
Logg inn for å lagre denne filmen i din egen filmliste
30 andre skal se denne filmen, 3 anbefaler.
KOMMENTARERLogg inn for å kommentere eller registrer deg
LAND Italia
ÅR 1973
SPILLETID 123 min
REGISSØR Federico Fellini
MANUS Federico Fellini, Tonino Guerra
FOTOGRAF Giuseppe Rotunno
SKUESPILLERE
Magali Noël, Bruno Zanin, Pupella Maggio
SPRÅK Italiensk
PRODUSENT Franco Cristaldi
PRODUKSJONSSELSKAP F.C. Produzioni, PECF
Federico Fellini var en italiensk regissør og manusforfatter, som hadde sin storhetstid fra 1950- til 1970-årene. Filmene hans kjennetegnes av livsglede og et vell av merkelige og interessante figurer, selv om de har et alvor liggende i bunn. Mest kjent er han for filmer som LA STRADA, LA DOLCE VITA og AMARCORD. Hans tidligste filmer knyttes gjerne til neorealismen, men etter hvert ble filmene mer fantastiske og drømmeaktige.
